Gartneren har et sterkt bånd til brillene sine

Har ikke tid til dårlig syn

‑ Jeg tenker at det å være gartner er litt som å være kunstner.

Dette sier Christian Heuser, selvstendig anleggsgartner og trebeskjærer.

Han smiler mens han filosoferer over sammenhengen mellom hagearbeid og kunstnerisk utfoldelse.

Som om han har overrasket seg selv med tanken på at en hage faktisk er litt som en skulptur eller et maleri.

– Som gartner ser jeg jobben min som å skape et rom der hver farge, form og plante danner et samlet uttrykk. Det høres kanskje abstrakt ut, men når jeg går omkring i en hage er det sånn jeg ser det.

Ordet "ser" er ikke tilfeldig. Når du snakker med Christian, og følger ham gjennom en hel dag som gartner, forstår du raskt hvor avhengig han er av synet sitt.

Det lyder kanskje dumt, for hvem er ikke avhengig av å kunne se? Vel, dette er en mann som virkelig er det. Han studerer hele tiden detaljene i hagen: fargene, formene og plantenes størrelse. Han bruker synet til å lese omgivelsene og bestemme neste skritt i arbeidet. Det er alltid små marginer mellom å klippe for mye eller for lite. Det krever at han kan stole på det han ser.

Så forestill deg Christians fortvilelse da det langsomt gikk opp for han at øynene hans var i ferd med å svikte ham.

Ser jeg klart?

For et par år siden begynte Christian å tvile på om synet hans egentlig var så godt som det burde være.

– En stor del av jobben handler om å vurdere avstander og bedømme farger med øynene. Og når de ikke fungerer, merker du det så godt etter en lang arbeidsdag.

Problemet begynte å tære på ham, både profesjonelt og i livet generelt.

– Når jeg beskjærer planter eller klipper blomster handler det om millimeter. Det er forskjellen på et flott resultat og et som er sånn passe, hvis du skjønner? Det var i slike situasjoner jeg begynte å tenke på om synet mitt var som det skulle være.

Han fortsetter:

– Det ble også et praktisk problem i hverdagen. Arbeidet tok dobbelt så lang tid, fordi jeg måtte dobbeltsjekke om jeg hadde sett rett. Det begynte å stresse meg. Jeg merket at jeg ble grinete og irritert over at jeg ikke kunne stole fullt ut på synet mitt.

Hagen gjør ham glad

Christian kan nyte arbeidet igjen. Uten å bekymre seg for synet sitt.

– Jeg kjenner det med en gang jeg går inn i en hage: en form for glede og ro som jeg ikke følte tidligere. Det er utrolig hvordan naturen, selv en liten grønn flekk, kan ha så stor påvirkning. Og jeg vet jo at jeg ikke er alene om å oppleve det sånn. Det er mange som har et sanselig forhold til hagen sin.

Sanseligheten er viktig, det er en åpen invitasjon til å se, føle og kjenne på duftene.

–  Følelsen av jord under føttene, den friske luften og duftene. Og alle formene, fargene og detaljene plantene har, som man kan betrakte og studere i det uendelige. Det gjør meg lykkelig, helt oppriktig.

Med de nye brillene sine nyter Christian fortsatt alt en hage kan gi. Men nå trenger han ikke lenger myse.