Hjernen fyller inn hullene når synet svikter.

Hjernen kompenserer uten at du merker det når synet forverres.

De fleste synsproblemer utvikler seg lenge før vi merker noen forandringer eller symptomer på at noe er galt. Det er fordi hjernen reagerer umiddelbart når synet begynner å svikte. Måten hjernen kompenserer på er ikke å gjøre et uklart bilde skarpere, men å jobbe rundt det faktiske problemet.

Trine Johnsen, optiker og fagsjef i Specsavers, forklarer:

«Bortsett fra skarpsynsområdet er det meste av det vi ser i synsfeltet mindre detaljert og ikke like skarpt som det vi ser rett på. Hjernen kan ikke fjerne uskarpheten, men den gjør at du legger mindre merke til den. For eksempel vil en nærsynt person uten briller fokusere mer på oppgaver på nært hold og ikke legge merke til det uskarpe på avstand,» sier hun.

Når de fine detaljene er uskarpe, flytter hjernen oppmerksomheten over på det som fortsatt er pålitelig, som bevegelser, kontraster og farger. Samtidig fyller den inn manglende inntrykk for å opprettholde en helhetlig følelse.

Som Trine påpeker, er gradvis synstap vanskelig å oppdage, og folk forblir ofte uvitende om det. Generelt endrer de subtilt måten de beveger seg, ser og oppfører seg på — for eksempel ved å snu hodet mer, stole mer på synet på nært hold eller være mer avhengige av lyd.

«Vi antar at vi ser hele bildet, selv når vi ikke gjør det,» sier hun.

Kan hjernen slutte å kompensere?

Hjernen slutter aldri å prøve og hjelpe, og vil alltid forsøke å kompensere for dårlig syn.

«Det er en innebygd menneskelig overlevelsesmekanisme. Alle gjør det hele tiden,» sier Trine Johnsen.

Men når øynene begynner å gi for lite informasjon, kan hjernens kompensasjon bli upålitelig. Etter hvert som synet blir dårligere, begynner tomrommene å påvirke hvordan en person føler seg, beveger seg og fungerer i hverdagen.

Som Trine forklarer, kan ikke hjernen gjøre uklart syn klart. Når det ikke finnes et klart bilde, prøver den i stedet å gi mening om det som mangler.

«Hjernen er svært tilpasningsdyktig, men hvis synsinntrykkene er svake over lang tid, blir evnen til å tilpasse seg og kompensere dårligere,» sier Trine Johnsen.

I stedet for å danne et klart bilde kombinerer hjernen det den kan se med hukommelse og antakelser om hva den forventer skal være der. På den måten skaper hjernen indre bilder — og av og til kan det gjøre at vi tolker situasjoner feil.

Dette kan føre til:

• feiltolkning av objekter

• at man overser farer

• lavere selvtillit

• at man trekker seg fra sosiale situasjoner

Over tid kan verden begynne å kjennes mindre forutsigbar og vanskeligere å orientere seg i. Folk blir ofte mer forsiktige, usikre eller passive – ikke fordi hjernen har sluttet å kompensere, men fordi den i lang tid har jobbet med ufullstendig informasjon.

Sjeldene tilfeller: Øyesykdommer som kan påvirke hjernens evne til «å fylle hullene»

Når øyetilstander gir flekkvis synstap, reagerer hjernen forskjellig avhengig av hvor synstapet oppstår.

Hjernen lar ikke deler av synsfeltet stå tomt når deler av det forsvinner. I stedet forsøker den å forstå hva som mangler ved å fylle inn hullene ut fra hva den forventer å se.

Ifølge Trine Johnsen kan dette skje i sjeldne og avanserte tilfeller av tilstander som grønn stær og AMD (aldersrelatert makula degenerasjon).

Grønn stær (glaukom)

Grønn stær påvirker sidesynet, men folk opplever det ikke som mørke hull eller manglende områder.

«Pasienter ser ikke svarte flekker — hjernen maskerer ganske enkelt de manglende områdene,» forklarer Trine Johnsen.

Som et resultat kan en person tro at en vei eller sti er tom, uten å være klar over at de rett og slett ikke fikk med seg en syklist eller fotgjenger som kom inn fra siden.

AMD

AMD (aldersrelatert makuladegenerasjon) påvirker sentralsynet — delen vi bruker til å lese, kjenne igjen ansikter og se finere detaljer.
«En person med avansert AMD kan, når de ser på noen, bare se ører, hårfeste og hake. Midten — der ansiktet skal være — mangler. Hjernen fyller dette området» sier Trine Johnsen.

Disse «utfyllingene» i synet formes av hukommelse og forventninger, og i noen tilfeller til og med av frykt eller følelser.

Viktig å vite

Trine Johnsen understreker at disse sterke feiltolkningene bare forekommer i svært avanserte tilfeller. De fleste vil aldri oppleve dem. Den beste måten å redusere risikoen på er å ta vare på øyehelsen gjennom livet — blant annet ved å ta regelmessige synsundersøkelser. Tidlig oppdagelse av øyetilstander gjør det mulig å følge det opp og behandle det før alvorlige konsekvenser utvikler seg.

Referanser

1. 1.

   https://my.clevelandclinic.org/health/diseases/24403‑charles‑bonnet‑syndrome