En finger peker på en Ishihara-plate for fargesynstest.

Hva er fargesvakhet? og hvordan oppdages det?

Fargesvakhet, ofte kalt fargeblindhet: Tidlige tegn, genetiske faktorer og hvordan det kan undersøkes. Les mer.

Hva er fargesvakhet?

Fargesvakhet, også kjent som fargeblindhet, er vanligere enn mange tror, og rammer omtrent én av 12 menn og én av 200 kvinner.

Til tross for uttrykket 'fargeblindhet' betyr det sjelden at man ser verden kun i svart‑hvitt.

Den vanligste formen for fargesvakhet er forveksling mellom rød og grønn, der disse fargene framstår som mer dempede og kan gli over i hverandre.

Optiker og fagsjef i Specsavers, Trine Johnsen forklarer at de fleste som er fargeblinde oppfatter farger annerledes:

«Fargesvakhet påvirker de lysfølsomme reseptorcellene inne i øyet – det er disse cellene som registrerer farger. For personer som har fargesvkahet blir farger litt mer dempet. Rødt og grønt kan særlig bli mer gråaktige og ligne på hverandre.»"

Tilstanden er arvelig og forekommer oftere hos gutter

Fargesvakhet er i de fleste tilfeller medfødt. Det henger sterkt sammen med genetikk, og er vanligere hos gutter på grunn av arvegangen.

"Hvis du som forelder har fargesvakhet og får en sønn, er det en risiko for at han også vil bli det. Det er noe man er født med, og det er arvelig," forklarer Trine Johnsen.

Jenter kan også ha fargesvakhet, men det er mye sjeldnere, siden genene for fargesyn ligger på X‑kromosomet. Gutter har bare ett X‑kromosom, noe som betyr at ett endret gen er nok til å gi fargesvakhet, mens jenter har et ekstra X‑kromosom som kan kompensere.

"Gutter er mer berørt på grunn av hvordan genetikk fungerer. Siden gutter bare har ett X‑kromosom, er det langt mer sannsynlig at de blir fargesvake," sier Trine.

Når merker man at man har fargesvakhet?

Interessant nok oppdager barn sjelden at de har en fargesvakhet. De vokser opp og ser farger på den måten de alltid har gjort, og antar at alle andre opplever verden på den samme måten.

«Barn vet ikke at de har det når de vokser opp. De ser bare fargene de alltid har sett og tror det er normalt,» sier Trine Johnsen.

Foreldre eller lærere oppdager vanligvis tilstanden når farger blir en del av læring eller lek. For eksempel:

  • Når en lærer ber et barn om å hente den røde blyanten

  • Når en fargeleggingsoppgave krever bestemte farger

  • Når et barn velger uventede farger uten å merke at noe er galt

Hvordan ser fargesvake personer verden?

De fleste som har fargesvakhet kan se farger, bare på en annen måte.

  • Normalt syn
  • Synet med fargesvakhet

"Fargene er mer dempede, og det finnes ulike grader. Fargesvakhet er et spektrum," sier Trine Johnsen.

I hverdagen tilpasser mange seg til tilstanden uten å innse at synet deres tolker farger annerledes.

Men enkelte yrker – som elektrikere, lokførere, piloter, sjøfolk eller enkelte militære stillinger – krever nøyaktig fargeoppfattelse, noe som gjør tidlig testing av barn viktig.

Kan fargesvakhet utvikle seg senere i livet?

Den arvelige formen av fargesvakhet viser seg tidlig, men kan endre seg senere i livet på grunn av sykdom.

«Du får ikke fargesvakhet senere i livet med mindre det er en konsekvens av en annen øyesykdom,» forklarer Trine Johnsen.

Tilstander som påvirker makulaen, den sentrale delen av netthinnen, kan subtilt endre fargeoppfattelsen – ofte slik at rødt virker mer utvasket.

Disse tilfellene er sjeldne, men av og til bruker optikeren fargeendringer som en ledetråd på at noe annet kan foregå inne i øyet.

Hvordan undersøker man fargesvakhet?

Undersøkelsen krever ikke at barnet kan fargene. En optiker bruker enkle, visuelle sammenligningstester som er laget for små barn og som kan gjennomføres allerede fra 3–4 års alder.

«En optiker kan teste for fargesvakhet svært tidlig i et barns liv. De viser en referansefarge og ber barnet peke på den som ser lik ut,» forklarer Trine Johnsen.

For eldre barn og voksne avslører den velkjente Ishihara‑testen, som består av fargede prikker som danner tall eller figurer, om øynene skiller fargetoner korrekt.

Disse testene er pålitelige, utbredt brukt og enkle å forklare for pasienten.

Rådet fra Trine er klart: «Hvis fargesvakhet ligger i familien, sørg for at barna blir testet tidlig og grundig. Fargesynet kan påvirke framtidige studier eller yrkesvalg.»

Ishihara‑testen

Slik utføres testen:

  1. Se på platen med fargede prikker.

  2. Et tall eller en figur dukker opp i mønsteret.

  3. Si hvilket tall du ser, eller om du ikke ser noe i det hele tatt.

Viktig informasjon:

Denne Ishihara‑testen er et screeningsverktøy, og den erstatter ikke en omfattende synsundersøkelse. Hvis du mistenker fargesvakhet hos deg selv eller barnet ditt, eller hvis testresultatene virker uklare, bør du alltid oppsøke en optiker for en faglig vurdering.

Til orientering er de korrekte svarene (for normalt fargesyn):

  • Første rad (fra venstre til høyre): 7, 13, 16

  • Andre rad (fra venstre til høyre): 8, 12, 9

Kanskje du også vil lese

  • Er synsproblemer arvelige?

    Synsproblemer kan være arvelige, spesielt hvis begge foreldrene har det. Finn ut hvordan genetikk påvirker synet ditt.

    Les mer
  • Grå stær – dette er symptomene

    Du kan ikke forebygge grå stær, men du kan gjøre noe med det. Dette er symptomene du skal være oppmerksom på.

    Les mer
  • Hvem trenger en synsundersøkelse?

    Regelmessige synsundersøkelser er viktige for alle, særlig fordi mange øyetilstander ikke gir noen tydelige symptomer.

    Les mer
https://images.ctfassets.net/4p0pr2kd6ht8/3NWZyztYWKb6gAXvWv4Eqb/d7769f552057a9584dd5cc8582b87819/NO.jpeg

Trine Johnsen

Optiker og fagsjef i Specsavers hos Specsavers i Norge

Trine Johnsen er utdannet optiker med over ti års erfaring fra optometrisk praksis, inkludert fem år med drift av egen vikarvirksomhet. Hun har solid kjennskap til øyehelsebransjen – ikke bare i hjemlandet Norge, men også internasjonalt. Hun tok mastergrad i optometri i Australia, og har samarbeidet med universiteter i både Oslo og Valencia, hvor hun har forsket på effekten av antioksidanter på okulær inflammasjon og bruk av stamcelle for dyrking av hornhinneepitel.

Trines engasjement for optometri og faglig utvikling førte henne til Specsavers for mer enn femten år siden. Hun etablerte avdelingen for Professional Learning & Development i Norden samt Specsavers Academy i Norge. I dag er hun Head of Professional Advancement i Norge, hvor hun jobber for å løfte det faglige nivået i både Specsavers og optometribransjen – slik at kundene får øyehelsetjenester av høy kvalitet.