Briller etter hjernerystelse

Hvordan en hjernerystelse kan påvirke synet

En hjernerystelse er en mild traumatisk hjerneskade som midlertidig forstyrrer hjernens normale funksjon, vanligvis forårsaket av et slag mot hodet. Symptomer kan inkludere hodepine, svimmelhet, tretthet og i noen tilfeller hukommelsestap eller kortvarig bevisstløshet.

Siden synet er tett knyttet til hjernen, kan en hjernerystelse også påvirke hvordan synsinformasjonen blir bearbeidet. Synet bestemmes ikke bare av øynene. Det er en nevrologisk prosess der øynene registrerer synsinformasjonen, mens hjernen tolker den. Nervebanene fra netthinnen passerer gjennom store deler av hjernen før signalene når synssentrene.

Som følge av dette kan en hjernerystelse føre til symptomer som trette øyne, problemer med å fokusere og økt lysfølsomhet. Forskning har vist at vansker med fokus og øyekoordinasjon er blant de vanligste synsrelaterte konsekvensene etter hjernerystelse og andre traumatiske hjerneskader ^{(Referanse 1)}.

I noen tilfeller kan briller bidra til å redusere disse symptomene.

Ikke en behandling, men symptomlindring

Oppfølging etter en hjernerystelse skjer hos fastlege din, som er ansvarlig for diagnose, en samlet vurdering og veiledning om hvordan du kan bli bedre.

Briller behandler ikke selve hjerneskaden, men de kan redusere anstrengte øyne hos dem som opplever symptomer.

«Hvis du har problemer med å se på nært hold etter en hjernerystelse, eller med å fokusere på ett punkt over lengre tid, kan vi gi deg noen briller for å lindre disse symptomene. Men det er viktig å si at dette ikke er en del av behandlingen. Det lindrer symptomene mens hjernen leges,» forklarer Trine Johnsen, optiker og fagsjef i Specsavers.

Synsrelaterte symptomer blir ofte bedre over tid, og eventuell synshjelpemidler for disse symptomene er som regel midlertidig.

Briller kan forbedre synskomforten

Etter en hjernerystelse er synsrelaterte symptomer vanligvis knyttet til hvordan hjernen bearbeider synsinntrykk. Vi fokuserer derfor på å redusere belastningen på øynene og øke synskomforten.

I noen tilfeller kan vanskeligheter med å fokusere på nært hold avhjelpes med enkle optiske løsninger. Briller kan redusere anstrengelsen som kreves for å opprettholde fokus under aktiviteter som lesing eller skjermbruk, spesielt når synets utholdenhet er redusert.

Lyssensitivitet er et annet vanlig symptom etter en hjernerystelse. Tonede glass eller brilleglass med spesielle filter kan gjøre synsmiljøer enklere å håndtere ved å redusere blending og myke opp kontraster.

«Hvis du opplever lyssensitivitet etter en hjernerystelse, kan vi hjelpe med riktig fargetone på brilleglassene. Glassene trenger ikke være så mørke som i solbriller, men handler om å gjøre lyset mer behagelig,» sier Johnsen.

I noen situasjoner kan selv små justeringer i korreksjonen gi merkbar effekt. Det skyldes at synssystemet kan være mer følsomt etter en hjernerystelse.

En personlig tilnærming

Ikke alle som får hjernerystelse vil trenge synshjelpemidler. Behovet for briller avhenger av den enkeltes symptomer og hvordan synssystemet fungerer etter hjernerystelsen.

Vi baserer vurderingen på både symptomer og testing av synsfunksjon, som kan utføres i en Specsavers‑butikk.

«Hvis du har vanskeligheter med å se nært, kan vi teste den evnen. Hvis vi ikke finner noe, korrigerer vi det ikke. Hvis vi gjør det, kan vi anbefale briller,» forklarer Johnsen.

I mange tilfeller er bruk av briller midlertidig og begrenset til restitusjonsperioden, selv om det er stor variasjon fra person til person.

«Det er veldig individuelt. Noen kommer seg raskt, mens andre kan ha symptomer over lengre tid,» sier hun.

Samarbeider med fastlegen

Hjernerystelser er komplekse og påvirker flere funksjoner i hjernen. Derfor styres behandlingen av fastlegen, som er ansvarlig for diagnose, behandling og den overordnede oppfølgingen.

Synsundersøkelse kan være en støttende undersøkelse.

Autoriserte optikere hos Specsavers kan kartlegge synsrelaterte symptomer og vurdere hvordan øynene fungerer i detalj, inkludert øyekoordinasjon, evnen til å fokusere, synsfelt, kontrastfølsomhet, lyssensitivitet og pupillereaksjoner.

«Vi kan kartlegge symptomer og måle synsfunksjonen i detalj. Den informasjonen kan deretter deles med fastlegen slik at hele bildet av hjernerystelsen blir forstått,» sier Johnsen.

Denne informasjonen er til god hjelp for fastlegen, som fortsatt er ansvarlig for den overordnede kliniske vurderingen og håndteringen av hjernerystelsen.