Alt du trenger å vite om nærsynthet og barn

Få svar på de vanligste spørsmålene om nærsynthet hos barn.

Hva er myopi?

Myopi, eller nærsynthet, er en vanlig brytningsfeil i øyet. Gjenstander på nær sees tydelig, mens gjenstander på lang avstand sees uklart. Et barn med nærsynthet kan se nære gjenstander tydelig, for eksempel når de leser en bok. Men for oppgaver som krever avstandssyn, som å følge med på tavlen fra bakerst i klasserommet eller se på TV, er synet uklart.

Hvor vanlig er nærsynthet hos barn?

Nærsynthet er en relativt vanlig tilstand blant barn og voksne, og den anses å være økende over hele verden. Det er flere årsaker til denne utviklingen. I 2050 kan anslagsvis fem milliarder mennesker, eller halvparten av verdens befolkning, være rammet av nærsynthet.

I de nordiske landene (Danmark, Norge, Sverige) er rundt 10‑13 prosent av barn og unge (8‑16 år) nærsynte.1

Hvilke tegn bør foreldre holde øye med?

Som forelder er det flere tegn du bør følge med på hvis du mistenker at barnet ditt er i ferd med å utvikle nærsynthet.

Ifølge Verdens helseorganisasjon kan det å sitte for nær TV‑en eller holde en bok nært opptil ansiktet være et tegn på at barnet er i ferd med å utvikle nærsynthet.2

En optiker kan gi hjelp. Sørg for å gjennomføre en synsundersøkelse så snart som mulig.

De typiske tegnene å være oppmerksom på er:

  • Uklart syn når barnet ser på avstand

  • Anstrengte øyne

  • Mysing

  • Hodepine (forårsaket av anstrengte øyne og/eller mysing)

  • Vansker med å se på avstand/holder gjenstander nær ansiktet

  • Overdreven blunking

  • Trøtthet og mangel på konsentrasjon

  • Klossethet

  • Barnet gnir seg i ofte i øynene

Nærsynte barn skjønner vanligvis ikke at de har redusert syn. De vet rett og slett ikke hvordan det er å se godt. Derfor er det viktig med regelmessige synsundersøkelser. Da kan nærsynthet oppdages tidlig, og barnet får de beste forutsetningene for sunne øyne og godt syn gjennom livet.

Hvem har størst risiko for å utvikle nærsynthet?

Dårlig syn er verken et dominerende eller resessivt trekk, men det har en tendens til å gå i arv i familier.

Undersøkelser har vist at en person har tre ganger større sannsynlighet for å utvikle nærsynthet hvis begge foreldrene er nærsynte.3

En familiehistorie med synsproblemer øker risikoen for å gi arvelige øyetilstander videre, men tidlig innsats kan stoppe utviklingen og i noen tilfeller korrigere problemet.

Hvordan påvirkes barn av nærsynthet?

Nærsynthet som ikke korrigeres kan påvirke barnets evne til å lære og utvikle nye ferdigheter. Studier har vist at barn med ukorrigert nærsynthet gjør det dårligere på skolen fordi de ikke ser det som står på tavlen.

I tillegg har barn med høy grad av nærsynthet større sannsynlighet for å utvikle grå stær, glaukom, makuladegenerasjon og netthinneløsning senere i livet.

Litt eller moderat nærsynthet er ingen grunn til bekymring, siden det enkelt kan korrigeres. Noen barn blir imidlertid svært nærsynte, og det er grunnen til at det er viktig å bremse utviklingen av nærsynthet hos barn.

Hvordan utvikler nærsynthet seg gjennom barndommen og voksenlivet?

Hvordan nærsynthet utvikler seg, og hvor lenge nærsynthet fortsetter å utvikle seg gjennom barndommen, er individuelt.

Generelt sett kan vi si følgende:

Nærsynthet forsvinner ikke av seg selv, og jo tidligere barnet blir nærsynt, jo mer nærsynt blir han eller hun som voksen. I Norden diagnostiseres de fleste barn med nærsynthet i alderen 6‑13 år.

Selv om nærsynthet ikke forsvinner, stabiliser tilstanden seg i de fleste tilfeller med alderen.

Undersøkelser har vist at omtrent 48 % av myopi‑tilfellene stabiliserer seg i 15‑årsalderen, 77 % stabiliserer seg i 18‑årsalderen og 90 % stabiliserer seg etter i 21‑årsalderen. Fra begynnelsen av tjueårene vil tilstanden sannsynligvis ikke forverres.4

Hvordan behandles nærsynthet hos barn?

Tidlig påvisning av nærsynthet er avgjørende for å bremse utviklingen senere i livet. Riktig behandling tilpasset barnets behov, for eksempel med briller, reduserer vanlilgvis utviklingen av nærsynthet med rundt 50 %.

Det finnes i dag flere mulige tiltak som kan settes inn mot nærsynthet. Det finnes imidlertid ikke én løsning som virker like godt for alle, og ingen av metodene kan stoppe utviklingen av nærsynthet 100 %.

Til behandling av barn med nærsynthet brukes spesielle brilleglass, myke kontaktlinser og øyedråper.

Specsavers tilbyr brilleglass og kontaktlinser som kan bidra til å behandle nærsynthet hos barn. De to alternativene er:

  • MiSight ® 1 day fra CooperVision: Spesialutviklede kontaktlinser som bidrar til å bremse utvikling av myopia hos barn.

  • MiYOSMART fra Hoya: Brilleglass for behandling av nærsynthet. De er laget for å brukes som hverdagsbriller.

Disse produktene er basert på teknologi som fokuserer lys annerledes enn vanlige briller og kontaktlinser. Dette kan redusere forlengelsen av øyet og potensielt bremse utviklingen av nærsynthet hos barnet ditt.

Hvorfor blir noen barn nærsynte og andre ikke?

Den eksakte årsaken til nærsynthet hos barn er ennå ikke fullt ut avdekket, men flere faktorer antas å spille en rolle i utviklingen av tilstanden.

Først og fremst vet vi at genetikk er en medvirkende årsak. Hvis en eller begge foreldrene er nærsynte, har barna deres også økt risiko for å bli det.

I tillegg kommer årsakskategorien vi kaller miljøfaktorer. Nøyaktig hvor stor rolle disse faktorene spiller, gjenstår å fastslå.

Hvilke faktorer kan øke risikoen for å utvikle nærsynthet?

Det antas at de to største miljøfaktorene som bidrar til utviklingen av nærsynthet hos barn er mangel på tid utendørs og for mye tid med aktiviteter på nært hold, som lesing og bruk av skjermer.

Undersøkelser viser at barn som tilbringer mer tid utendørs har mindre sannsynlighet for å utvikle nærsynthet. Minst to timer om dagen bør være minimum. Eksponering for naturlig lys ser ut til å bidra til å forhindre eller forsinke utviklingen av tilstanden.

Mye tid på oppgaver på nært hold, som å lese, bruke smarttelefoner eller jobbe på datamaskiner, er også forbundet med en høyere risiko for å utvikle nærsynthet.

Regelmessige pauser fra skjermer og annet nærarbeid samt god belysning når du leser eller gjør næroppgaver anses generelt som gode vaner når det gjelder å unngå eller begrense nærsynthet.

20‑minutters‑regelen er verdt å nevne her som en nyttig daglig rutine. Regelen sier at du bør ta en liten pause hvert 20. minutt for å fokusere øynene på noe minst 6 meter unna. Dette avstandsfokuset bør holdes i minst 20 sekunder. Teknikken gir øyemusklene mulighet til å hvile, noe som også kan ha en gunstig effekt på utviklingen av nærsynthet.

Hvilke faktorer kan bidra til å forverre nærsynthet?

Det finnes ingen kur mot nærsynthet, men det er ting du kan gjøre i hverdagen for å ta vare på øyehelsen din.

Det er spesielt viktig å begrense aktiviteter som fører til anstrengte øyne hos barna:

  • Begrens tiden på digitale skjermer

  • Ta skjermpauser for å sørge for at barnets øyemuskler får hvile og strekke ut

  • Ikke la barnet lese eller leke i svakt lys

  • Sørg for at barnet er utendørs og bruker solbriller

  • Bruk beskyttelsebriller ved sport og utendørs aktiviteter

  • Sørg for regelmessige synsundersøkelser

Er noen aktiviteter (skjermbruk, lesing, dårlig søvn osv.) forbundet med utvikling av nærsynthet?

Miljø, aktiviteter og livsstil har betydelig innvirkning på hvordan nærsynthet hos barn utvikler seg. Forskningen peker på flere faktorer:

  • Tid utendørs: Barn som tilbringer lite tid utendørs har større sannsynlighet for å utvikle nærsynthet.

  • Lysnivåer: Svakt opplyste omgivelser kan føre til forverring av nærsynthet.

  • Næraktiviteter: Mye tid på nærarbeid som å se på skjermer eller lese regnes som en faktor som kan føre til forverring av nærsynthet.

  • Urbanisering og boligtype: Nærsynthet er forbundet med urbane områder og høy befolkningstetthet.

  • Søvn: Forskning på forholdet mellom søvn og nærsynthet pågår, men resultatene er ikke entydige og konkluderende.

Er det noen sammenheng mellom nærsynthet og andre sykdommer?

Sterkt nærsynte barn har større sannsynlighet for å uttvikle grå stær, grønn stær, makuladegenerasjon og netthinneløsning senere i livet.

Nesten alle tilfeller av nærsynthet kan behandles med briller, kontaktlinser eller korrigerende kirurgi (i voksen alder). Noen tilfeller av patologisk myopi kan imidlertid føre til mer alvorlige øyesykdommer:

  • Grå stær

  • Grønn stær

  • Optisk nevropati

  • Neovaskularisering

  • Netthinneløsning

Patologisk myopi betyr at du er svært nærsynt og at dette har forårsaket nedbrytende endringer i baksiden av øyet. Patologisk myopi kan føre til varig synstap som ikke kan korrigeres med briller eller kontaktlinser.

Hvordan kan foreldre støtte et barn med nærsynthet?

Det viktigste du kan gjøre som forelder er å følge opp behandlingsplanen til barnet.

Dette handler om å hjelpe barnet med å bruke de foreskrevne brillene eller kontaktlinsene hver dag.

Avhengig av barnets alder, kan det også være gunstig å lære det å sette inn og ta ut kontaktlinser på egen hånd. Barn bør imidlertid nå en viss alder og modenhet før de kan gjøre dette selv.

En optiker kan hjelpe deg med å avgjøre når barnet er klar til å håndtere linserutinene på egen hånd, og gi råd om hvordan du kan hjelpe dem med å lære det.

Hvilken spesialist kan behandle nærsynthet?

Den viktigste spesialisten i behandling av nærsynthet hos barn er optikeren.

Optikeren er en øyespesialist som kan diagnostisere de fleste øyetilstander og finne den beste brille‑ eller kontaktlinseløsningen for barnet.

Når du bestiller en synsundersøkelse hos Specsavers er det en optiker som utfører undersøkelsen. I dialog med foreldrene og barnet blir man enige om hvilken behandling som er nødvendig og hensiktsmessig.

Alle nødvendige oppfølgingsavtaler blir også planlagt i samarbeid med optikeren.

Det finnes også øyeleger, som er spesialisert for å behandle øyne. De behandler mer komplekse øyesykdommer og utfører øyekirurgi. Nærsynthet faller svært sjelden i den kategorien.

https://images.ctfassets.net/4p0pr2kd6ht8/3NWZyztYWKb6gAXvWv4Eqb/d7769f552057a9584dd5cc8582b87819/NO.jpeg

Trine Johnsen

Optiker og fagsjef i Specsavers

Trine er utdannet optometriker med mer enn ti års erfaring fra optikerforretninger, hvorav fem år som optikerpartner i egen forretning. Hun har inngående kjennskap til øyehelsebransjen både i og utenfor Norge. Hun tok mastergrad i optometri i Australia og har senere studert effekten av antioksidanter på øyebetennelser ved universitetet i Oslo og i Valencia.

Trines engasjement for optometri og utdannelse ledet henne for mer enn ti år siden til Specsavers. Her har hun etablert en nordisk avdeling for profesjonsutvikling og ‑læring, og Specsavers Academy i Norge. Nå er hun Head of Professional Advancement hos Specsavers Norge og opptatt av å utvikle og bygge opp omdømmet til Specsavers spesielt og optikerbransjen generelt.

Kan hende du også vil lese

  • Slik velger du best briller eller kontaktlinser

    En veiledning til foreldre om hva de bør være spesielt oppmerksomme på når de skal velge briller eller kontaktlinser til et nærsynt barn.

    Finn ut mer
  • Dette bør foreldre vite om barn og nærsynthet

    Har barnet ditt blitt diagnostisert med nærsynthet? Her finner du alt om denne vanlige synstilstanden og hvordan du kan hjelpe barnet.

    Finn ut mer
  • Tre vanlige myter om nærsynthet hos barn

    Finn ut mer om de tre vanligste mytene om barn og nærsynthet her.

    Finn ut mer