Diabetes retinopati

Enkelt forklart gjør diabetes at kroppen ikke kan metabolisere sukker og karbohydrat i kroppen på grunn av mangel på hormonet insulin. Tilstanden rammer en til to prosent av befolkningen i Norge. Det finnes to former for diabetes, kalt type 1 og type 2. Type 1 (diabetes som krever insulin) rammer yngre personer (10–20 år gamle), mens type 2 (diabetes som ikke krever insulin) normalt rammer eldre personer. I enkelte tilfeller kan type 2 kontrolleres ved hjelp av diett. Noen av symptomene på diabetes kan være plutselige synsendringer, veldig tørr hud, konstant tretthetsfølelse, ekstrem sult, ekstrem tørste, uforklarlig vekttap, prikking eller nummenhet i føtter eller fingre, sår som gror langsomt, hyppig urinering, eller flere infeksjoner enn normalt. Hvis du har noen av disse symptomene, har du ikke nødvendigvis diabetes, men du bør uansett ta en tur til legen for å bli undersøkt.

Blod i det hvite området på øyet skyldes som oftest en subkonjunktival blødning. Dette kan ofte se skummelt ut, men er vanligvis ikke farlig eller alvorlig. Det er sjelden smertefullt.

Årsaken til blødningen er at ett av de små blodkarene under konjunktiva lekker. Man vet ikke hvorfor det lekker, men lekkasjen kan oppstå plutselig, eller som følge av hoste, brekning eller et kraftig nys. Andre årsaker kan være kraftig anstrengelse, hypertensjon eller diabetes.

Opplever du smerter eller synsendringer, bør du derimot kontakte lege eller øyelege umiddelbart.

Diabetes retinopati er en netthinnesykdom som er forårsaket av diabetes. Risikoen for å få denne sykdommen øker med hvor lenge man har hatt diabetes. Av dem som har hatt type 1-diabetes i mer enn ti år, er det cirka 70 prosent som har retinopati. Har man hatt type 1 i mer enn 30 år vil 90-95 prosent ha øyesykdommen. En alvorlig form av sykdommen kalles proliferativ retinopati og opptrer hos cirka 30 prosent av de som blir rammet av øyesykdommen etter 20 år eller mer med diabetes type 1. Hos eldre pasienter med type 2-diabetes kan retinopati foreligge allerede når man har blitt diagnostisert. Jo dårligere regulert vedkommende sin diabetes er, jo større er risikoen for at retinopati skal oppstå, eller at den skal forverres om man allerede har det. Dette gjelder begge typer diabetes. De som rammes vil merke at skarpsynet blir nedsatt når sykdommen omfatter makula (skarpsynområdet) og kan oppleve plutselig blindhet ved blødninger i glasslegemet. Dette kan behandles med laser, men behandlingen tar først å fremst sikte på å hindre eller forsinke en forverring av synet. Derfor er det viktig at en person med diabetes blir jevnlig undersøkt av en øyelege, slik at man kan få behandling så tidlig som mulig. Det er dokumentert en rekke risikofaktorer som øker faren for å utvikle diabetes retinopati. Disse inkluderer røyking, høyt alkoholforbruk og høyt blodtrykk.