Finn butikk
 Menu

Diabetisk retinopati

En vanlig komplikasjon ved diabetes som kan påvirke øynene. Les om symptomer og hvordan du beskytter synet.

Hva er diabetisk retinopati?

Diabetisk retinopati er en øyetilstand som kan oppstå hvis du har diabetes. Over tid kan høyt blodsukker skade de små blodårene bakerst i øyet og påvirke hvor godt du ser.

I begynnelsen merker du kanskje ingen endringer i synet, men dersom det ikke behandles kan diabetisk retinopati bli verre og føre til permanent synstap.

Optikeren din kan oppdage tegn på diabetisk retinopati under en synsundersøkelse – og behandling finnes dersom det er behov for det.

Enten du nettopp har fått diagnosen diabetes eller har hatt det en stund, er regelmessige synsundersøkelser en av de beste måtene å beskytte synet ditt og øyehelsen din på.

Hva er diabetisk retinopati?

Slik skjer det.

  1. 1 av 4

    Netthinne

    Dette er det lysfølsomme laget bakerst i øyet ditt. Her blir bildene fokusert. Diabetisk retinopati begynner når høyt blodsukker skader de små blodkarene i dette området.

  2. 2 av 4

    Skadede blodkar

    Disse blodårene kan hovne opp, lekke eller bli tilstoppet. Hvis de ikke forsyner netthinnen med nok oksygen, kan synet ditt begynne å bli uklart eller mørkere over tid.

  3. 3 av 4

    Makulaødem

    Hevelse i skapsynsområdet (makulaen) på netthinnen. Det er en av de vanligste årsakene til synsproblemer hos personer med diabetisk retinopati.

  4. 4 av 4

    Blødning i glasslegemet

    Nye, skjøre blodkar kan blø inn i glasslegemet – den klare geléen som fyller øyet. Dette kan forårsake plutselige flytere eller til og med fullstendig synstap i øyet.

Hva er symptomene på diabetisk retinopati?

I starten gir diabetisk retinopati som regel ingen merkbare symptomer på synet ditt. Mange oppdager derfor ikke at det er noe galt før sykdommen har utviklet seg videre.

Hvordan ser diabetisk retinopati ut?

Når symptomer først oppstår, kan de variere avhengig av hvilken del av øyet som er påvirket. Du kan legge merke til:

  • Uklart syn

  • Flytere og lysglimt, eller spindelvevslignende figurer i synsfeltet ditt

  • Flekkvise eller områder med synstap

  • Tunnelsyn, der sidesynet gradvis snevres inn

  • Vansker med å se i mørket

  • Ringer (haloer) rundt lys.

  • Farger virker blassere eller mindre klare

Disse symptomene kan komme og gå, eller gradvis bli verre over tid.

I mer avanserte tilfeller kan det oppstå plutselig synstap, for eksempel hvis det oppstår en blødning inne i øyet eller netthinnen løsner. Dette er sjeldent, men alvorlig og krever øyeblikkelig hjelp.

Hvis du opplever noen av disse endringene, er det viktig å bestille en synsundersøkelse så snart som mulig. Tidlig behandling kan hjelpe med å beskytte synet ditt.

Ulike typer diabetisk retinopati

Diabetisk retinopati beskrives vanligvis i to hovedtyper, avhengig av hvor avansert tilstanden er og hvilke endringer som skjer inne i øyet.

Ikke‑proliferativ diabetisk retinopati (NPDR)

Dette er den tidlige formen av tilstanden. Små blodkar i netthinnen blir skadet og begynner å lekke væske eller blod.

I milde tilfeller er det bare noen få kar som er rammet. I moderate til alvorlige tilfeller er det mer utbredt hevelse, blødning og skade.

Ikke‑proliferativ diabetisk retinopati gir ikke alltid merkbare symptomer, men det kan utvikle seg over tid, særlig uten regelmessige synsundersøkelser.

Proliferativ diabetisk retinopati (PDR)

Dette er den mer avanserte fasen. Kroppen prøver å kompensere for skadene ved å danne nye blodkar, men disse er skjøre og lett utsatt for lekkasje.

Denne blødningen kan føre til arrvev, som kan dra i netthinnen og forårsake en netthinneløsning.

Uten behandling kan proliferativ diabetisk retinopati føre til alvorlig synstap eller til og med permanent blindhet.

Diabetisk makulopati

Diabetisk makulaødem kan utvikle seg sammen med begge typene. Det oppstår når væske samler seg i skarpsynsområdet (makulaen) på netthinnen. Det kan gi uklart syn og krever oppfølging eller behandling.

Hva er stadiene av diabetisk retinopati?

Diabetisk retinopati utvikler seg gradvis. Jo lenger du har hatt diabetes, og jo vanskeligere det er å holde blodsukkeret under kontroll, desto større er sannsynligheten for at tilstanden utvikler seg.

Slik utvikler det seg vanligvis.

  1. Bakgrunnsretinopati: Dette er det tidligste stadiet. Små utposninger dannes i netthinnens blodkar. Du vil ikke merke noen symptomer på dette stadiet, men forandringene kan oppdages under en rutinemessig synsundersøkelse.

  2. Pre‑proliferativ retinopati: Flere blodkar blir påvirket, og noen kan bli blokkert. Dette stadiet gir ikke alltid synsproblemer, men det må følges tett.

  3. Proliferativ retinopati: Nye blodkar dannes for å forsøke å reparere skaden, men de er svake og kan blø. Dette stadiet har større risiko for alvorlig synstap.

  4. Diabetisk makulaødem: Dette kan oppstå i alle stadier. Det skjer når væske lekker inn i skarpsynsområdet, makula, slik at den hovner opp og gjør synet uklart.

Ved regelmessige øyeundersøkelser for pasienter med diabetes kan disse forandringene ofte oppdages tidlig og behandles før de begynner å påvirke synet ditt.

Hva forårsaker diabetisk retinopati?

Diabetisk retinopati oppstår når høyt blodsukker skader de små blodårene i netthinnen – delen av øyet ditt som registrerer lys og sender signaler til hjernen.

Over tid kan høyt blodsukker få disse blodårene til å hovne opp, lekke eller tettes igjen. Det hindrer netthinnen i å få oksygenet den trenger, noe som kan føre til synsproblemer. Du har større sannsynlighet for å utvikle diabetisk retinopati hvis blodsukkeret ditt ikke er godt kontrollert. Men andre faktorer, som høyt blodtrykk, høyt kolesterol og hvor lenge du har hatt diabetes, spiller også en rolle.

Hvem har størst risiko for diabetisk retinopati?

Alle som har diabetes, type 1 eller type 2, kan utvikle diabetisk retinopati. Men risikoen øker jo lenger du har hatt tilstanden, spesielt hvis blodsukkernivåene dine har vært vanskelige å kontrollere.

Andre faktorer som kan øke risikoen din inkluderer

  • Høyt blodtrykk, som kan legge ekstra belastning på blodkarene i øynene.

  • Høyt kolesterol, som påvirker blodstrømmen og oksygentilførselen til netthinnen.

  • Røyking, som reduserer sirkulasjonen og kan forverre skader på blodkarene.

  • Svangerskap, siden hormonelle endringer midlertidig kan øke risikoen for øyeproblemer.

  • Ved å unngå regelmessige synsundersøkelser risikerer man at tidlige tegn ikke oppdages.

Hvis du lever med diabetes, er regelmessige netthinneundersøkelser av øyet viktige. De hjelper med å oppdage problemer tidlig, selv før du merker endringer i synet.

Du kan også redusere risikoen ved å holde blodsukkeret, blodtrykket og kolesterolet innenfor sunne grenser, og ved å ta regelmessige synsundersøkelser.

Hvordan blir diabetisk retinopati undersøkt og diagnostisert?

Under synsundersøkelsen din vil optikeren snakke med deg om øyehelsen din, eventuelle endringer du har merket, og hvordan diabetesen din følges opp. Dette hjelper oss å forstå risikoen din og avgjøre hvilke undersøkelser vi skal utføre på deg.

Vi vil gjennomføre en rekke smertefrie undersøkelser for å se etter tidlige tegn på diabetisk retinopati:

Synsskarphetstest

Du vil lese bokstaver på en tavle, kjent som en Snellen‑tavle, slik at vi kan sjekke hvor klart du ser og oppdage eventuelle endringer siden forrige besøk.

Trykkmåling

Denne testen måler trykket inne i øyet, noe som kan bidra til å oppdage andre diabetesrelaterte øyesykdommer.

Undersøkelse med utvidede pupiller

Vi kan bruke spesielle dråper for å utvide pupillene dine, slik at vi får et klarere bilde av netthinnen og synsnerven.

Digitalt netthinnebilde

En rask, smertefri fotografering som tar høyoppløselige bilder av baksiden av øyet for å hjelpe oss med å oppdage selv små forandringer i blodkarene.

OCT‑skann (optisk koherenstomografi)

Denne avanserte skanningen tar 3D‑bilder av netthinnen for å se etter hevelse eller skade mer detaljert. Les mer om OCT‑skann.

Hvis vi finner tegn på diabetisk retinopati eller makulaødem, forklarer vi hva som skjer, anbefaler neste steg og henviser deg til netthinnescreening for diabetes ved behov.

Disse undersøkelsene er raske, enkle og en av de beste måtene å beskytte synet ditt og øyehelsen din på.

Behandling for diabetisk retinopati

Hvis diabetisk retinopati oppdages tidlig, trenger du kanskje ikke behandling med én gang, men du må ta regelmessige synsundersøkelser for å følge utviklingen.

Hvis du har merket endringer i synet ditt, som uskarphet, flytere eller at du sliter med å se klart, ta en titt på artikkelen vår om hvorfor synet ditt kan bli dårligere.

Riktig behandling avhenger av stadie og hvilken type retinopati du har. Øyelegen din vil forklare hva som gjelder for deg og svare på eventuelle spørsmål.

Hvordan behandles diabetisk retinopati?

Du kan bli henvist til en øyelege og motta en av følgende behandlinger:

  • Laserbehandling: Laserbehandling tetter lekkende blodkar og hindrer at nye blodkar dannes. Dette vil beskytte netthinnen og forebygge ytterligere synstap.

    Det finnes to hovedtyper:
    ‑ Fokal laserfotokoagulasjon – retter seg mot et lite, avgrenset område med lekkasje
    ‑ Pan‑retinal fotokoagulasjon – behandler større deler av den perifere netthinnen

    Laserbehandlingen utføres vanligvis på en poliklinikk under lokalbedøvelse. Pupillene dine blir utvidet med dråper, og en spesiallinse holder øyet åpent. Du kan kjenne en svak stikkende følelse underveis, men de fleste synes ikke det er smertefullt. Hele prosedyren tar vanligvis 20–40 minutter.

    Etter behandling kan synet være uklart i noen timer, og du kan være mer lysømfintlig enn vanlig, så ta med solbriller og avtal at noen kan kjøre deg hjem. Det kan være behov for flere behandlinger og det kan ta flere måneder før du merker full effekt.

  • Øyeinjeksjoner: Injeksjoner, kjent som anti‑VEGF, brukes for å redusere hevelse i makula (skaprsynsområdet) og stopper vekst av unormale blodkar. Noen ganger brukes steroider i stedet for anti‑VEGF.

    Injeksjonen gis i øyet med en tynn nål under lokalbedøvelse. Det kan være behov for månedlige injeksjoner i starten, deretter sjeldnere når tilstanden stabiliseres.

    Bivirkninger kan inkludere flytere i synsfeltet, mild irritasjon eller rennende øyne, men behandlingen er trygg og kan forbedre synet hos mange.

  • Øyekirurgi (vitrektomi): I mer avanserte tilfeller kan det være nødvendig med kirurgi for å fjerne blod eller arrvev fra innsiden av øyet. Dette kalles en vitrektomi.

    Det utføres vanligvis i lokalbedøvelse og med beroligende medisiner. Du reiser hjem samme dag eller dagen etter, og bruker en øyelapp i noen dager. Det kan ta flere måneder før synet stabiliserer seg.

    Risikoer som infeksjon eller netthinneløsning er sjeldne, og operasjonen anses som trygg. Hos de fleste forbedres eller stabiliseres synet etter operasjonen.

Kan diabetisk retinopati forebygges?

Du kan ikke alltid forhindre diabetisk retinopati, men det er mye du kan gjøre for å redusere risikoen og bremse utviklingen. God diabeteskontroll og regelmessige synsundersøkelser gjør en stor forskjell.

Her er seks ting som beskytter øynene dine:

  1. Hold blodsukkeret under kontroll. Jo bedre kontroll, jo lavere risiko for skade på blodårene i øynene.

  2. Kontroller blodtrykket. Høyt blodtrykk belaster de skjøre blodårene i netthinnen.

  3. Følg med på kolesterolet. Forhøyet kolesterol kan påvirke blodtilførselen til øynene.

  4. Ikke røyk. Røyking reduserer sirkulasjonen og fremskynder skader på blodårene.

  5. Møt opp til alle diabeteskontroller. Dette inkluderer fotkontroller, blodprøver og andre helsesjekker.

  6. Gå til jevnlige synsundersøkelser. En årlig øyefotografering for personer med diabetes eller synsundersøkelse bidrar til å oppdage endringer tidlig, når behandling virker best.

Selv om du allerede har tidlige tegn på diabetisk retinopati, kan disse tiltakene fortsatt hjelpe med å hindre at det blir verre.

Førerkort og diabetisk retinopati

Diabetisk retinopati, spesielt i de senere stadiene, kan påvirke evnen din til å kjøre trygt. Mens de tidlige stadiene ofte ikke påvirker synet, kan mer avanserte stadier føre til svarte flekker, uklart syn eller redusert perifert syn – alt dette kan gjøre kjøring vanskeligere.

Dette bør du vite:

Hvordan det påvirker synet

Endringer i synet kan påvirke hvor raskt du reagerer, hvor klart du ser skilt eller farer, og hvor godt du bedømmer avstand eller bevegelse. Dette gjelder særlig i svak belysning eller om natten.

Helsedirektoratets krav til syn ved kjøring

Førerkortveilederen beskriver hvilke krav som gjelder for syn ved kjøring. Hvis synet ditt ikke oppfyller kravene, må du stoppe å kjøre og informere lege eller optikeren din som kan melde fra.

Øyelege vil også vurdere synskravene for kjøring dersom:

  • du har fått laserbehandling i begge øynene

  • du har proliferativ retinopati

  • du blir anbefalt å slutte å kjøre etter en øyeundersøkelse eller en sykehusavtale

Samtale med øyelege

Hvis du er usikker på om du fortsatt oppfyller synskravene for kjøring, ta kontakt med optikeren din eller en øyelege. De vil vurdere synet ditt og veilede deg om hva du bør gjøre videre.

Støtte og veien videre

Hvis du ikke lenger kan kjøre, finnes det andre måter å komme seg trygt rundt på, for eksempel kollektivtransport eller drosjer. Diabetesforbundet tilbyr også nyttige råd og ressurser.

Du kan også lese mer om kjøring ved øyeproblemer.

Spørsmål og svar om diabetisk retinopati

Kan det være noe annet?

  • Makuladegenerasjon: Denne aldersrelaterte tilstanden påvirker den sentrale delen av synet ditt og gjør det vanskeligere å se små detaljer eller å lese. Les mer om makuladegenerasjo.

  • Grå stær: Grå stær kan gjøre at synet ditt blir tåkete eller matt, spesielt i sterkt lys eller om natten. Les mer om grå stær.

  • Skjeve hornhinner (astigmatisme): Skjeve hornhinner skyldes at hornhinnen har en uregelmessig form. Det kan gjøre at synet ditt blir uklart eller forvrengt på alle avstander. Les mer om skjeve hornhinner.

  • Langsynthet: Er du langsynt kan nærarbeid bli uklart, spesielt hvis du er yngre enn 40. Les mer om langsynthet.

  • Nærsynthet: Nærsynthet gjør at synet på avstand blir uklart, mens nærsynet forblir klart. Lær mer om nærsynthet.

  • Uklart syn: Uklart syn kan skyldes mange ting, fra brytningsfeil til helseplager som diabetes eller høyt blodtrykk.
    Les mer om uklart syn.

https://images.ctfassets.net/4p0pr2kd6ht8/3NWZyztYWKb6gAXvWv4Eqb/d7769f552057a9584dd5cc8582b87819/NO.jpeg

Trine Johnsen

Optiker og fagsjef i Specsavers

Trine er utdannet optometriker med mer enn ti års erfaring fra optikerforretninger, hvorav fem år som optikerpartner i egen forretning. Hun har inngående kjennskap til øyehelsebransjen både i og utenfor Norge. Hun tok mastergrad i optometri i Australia og har senere studert effekten av antioksidanter på øyebetennelser ved universitetet i Oslo og i Valencia.

Trines engasjement for optometri og utdannelse ledet henne for mer enn ti år siden til Specsavers. Her har hun etablert en nordisk avdeling for profesjonsutvikling og ‑læring, og Specsavers Academy i Norge. Nå er hun Head of Professional Advancement hos Specsavers Norge og opptatt av å utvikle og bygge opp omdømmet til Specsavers spesielt og optikerbransjen generelt.

La oss hjelpe deg med synet

Har du merket en endring i synet ditt? Enten det er noe nytt eller noe som har plaget deg en stund, er vi her for å hjelpe.

Bestill en synsundersøkelse

Finn ut mer

  • Alle øyetilstander

    Les mer om alle øyetilstander.

    Vis alle

  • Bestill en synsundersøkelse

    Bestill en time hos din lokale Specsavers‑butikk.

    Bestill synsundersøkelse

  • Alt om synsundersøkelser

    Alt du trenger å vite om å få øynene dine undersøkt.

    Finn ut mer
Kilder vi har brukt

Alqahtani, A.S., Alshareef, W.M., Aljadani, H.T., Hawsawi, W.O. and Shaheen, M.H. (2025). The efficacy of artificial intelligence in diabetic retinopathy screening: a systematic review and meta‑analysis. International Journal of Retina and Vitreous, [online] 11(1). doi:https://doi.org/10.1186/s40942‑025‑00670‑9.

‌Elghzali, A., Swami, V., Hossain, M.D., Jones, G., J. Tyler Babek, Hemmerich, C., Howard, H., Himes, S., Cox, J., Ford, A.I. and Vassar, M. (2025). A Systematic Review and Meta‑Analysis Assessing Diversity and Representation in Diabetic Retinopathy Clinical Trials in the U.S. Ophthalmic Epidemiology, pp.1–11. doi:https://doi.org/10.1080/09286586.2025.2457620.

‌Li, G., Wang, L. and Feng, F. (2025). A systematic meta‑analysis of the prevalence of diabetic retinopathy. Technology and Health Care. doi:https://doi.org/10.1177/09287329241295877.

‌bestpractice.bmj.com. (n.d.). Diabetic retinopathy ‑ Symptoms, diagnosis and treatment | BMJ Best Practice. [online] Available at: https://bestpractice.bmj.com/topics/en‑gb/532.

‌Shukla, U.V. and Tripathy, K. (2023). Diabetic Retinopathy. [online] PubMed. Available at: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK560805/.