Flytere og lysglimt

Hva er flytere og lysglimt, hvorfor får vi dem, og hvordan kan vi vite om de er et tegn på noe alvorlig?

Ser du svarte flekker i synet ditt?

Disse små, halvgjennomsiktige formene kalles flytere, eller floaters. De oppstår når små klumper av protein eller vev flyter rundt i geléen inne i øyet ditt og kaster skygger på netthinnen. Det høres skremmende ut, men sannheten er at flytere vanligvis er ufarlige. Du kan legge mer merke til dem om morgenen, når du ser på ensfargede flater, eller etter å ha lest eller gnidd deg i øynene.

Hva med lysglimt?

Av og til kommer flytere sammen med sterke lysglimt eller lysblink – som små gnister i synet ditt. Disse blinkene oppstår når glasslegemet drar i netthinnen. Det er som regel ikke alvorlig, men det kan noen ganger være et tegn på et større problem, som en rift i netthinnen eller at netthinnen løsner. Hvis du legger merke til slike lysglimt, bør du få dem undersøkt.

Lær mer om øyets anatomi

Flytere og lysglimt forklart

Det kan oppleves som at flytere er utenfor øynene, men de er inne i øyet ditt.

  1. 1 av 4

    Netthinne

    Et tynt lag med lysfølsomt vev bak i øyet. Det mottar bilder og sender dem til hjernen gjennom synsnerven.

  2. 2 av 4

    Glasslegemet

    Den geléaktige substansen som fyller øyet mellom linsen og netthinnen, har en viktig rolle. Den hjelper øyet med å beholde fasongen og beskytter netthinnen.

  3. 3 av 4

    Partikler i glasslegemet

    Små biter av naturlig materiale som flyter rundt i glasslegemet. De kaster skygger på netthinnen og viser seg i synet ditt som flytere.

  4. 4 av 4

    Glasslegemet trekker i netthinnen

    Når glasslegemet endrer seg med alderen, kan det krympe litt og dra i netthinnen. Dette kan gi korte lysglimt.

Symptomer på flytere (floaters)

De viser seg som mørke former som beveger seg i synsfeltet ditt. De kan se ut som små prikker eller flekker, tynne tråder eller krøllete linjer, eller svevende klumper og spindelvev. Du vil trolig legge mer merke til dem når du ser på noe ensfarget og lyst, for eksempel en klar himmel eller en hvit vegg. De følger øyets bevegelser og driver sakte når øynene står stille.

Symptomer på lysglimt

De viser seg vanligvis som korte lysglimt eller flimringer, for det meste i utkanten av synet ditt. De kan se ut som små streker, raske lysglimt (som en kamerablits), eller som flimring på siden av øyet. Du kan legge mer merke til dem når det er mørkt eller hvis du beveger øynene raskt.

Hvis symptomene dine blir verre

Hvis ett av symptomene plutselig blir verre, eller du plutselig får mange nye flytere og lysglimt, er det viktig å få øynene undersøkt med en gang. Det kan være et tegn på en mer alvorlig tilstand, som rift i netthinnen eller netthinneløsning.

Bestill en time i dag

Årsaker til flytere og lysglimt

Flytere og lysglimt er ofte ufarlige, men kan noen ganger være tegn på et større problem.

Glasslegemeløsning (PVD)

Dette er den vanligste årsaken til flytere og lysglimt. Det skjer naturlig når vi blir eldre – geléen inne i øyet (glasslegemet) begynner å krympe og løsne fra netthinnen. Du kan legge merke til flytere som ser ut som tråder, prikker eller spindelvev som driver over synsfeltet ditt, noen ganger med lysglimt i kanten. Det roer seg vanligvis over tid og trenger som regel ikke behandling.

Rift eller avløsning av netthinnen

I noen tilfeller kan det krympende glasslegemet dra for hardt i netthinnen og forårsake en rift – noe som kan føre til avløsning hvis det ikke behandles. Vær oppmerksom på: et plutselig sky av flytere, lysglimt, eller en skygge eller en mørk gardin i synet ditt. Dette er en akutt øyetilstand og må behandles straks for å forebygge varig synstap. Rifter i netthinnen kan ofte tettes med laserbehandling. Hvis netthinnen har løsnet, kreves kirurgi.

Vitreomakulær traksjon

Noen ganger drar geléen i øyet i den sentrale delen av netthinnen (makula) i stedet for å løsne pent. Dette kan gi uklart syn og lysglimt. Det er vanligere hos personer med andre øyetilstander, og kan trenge behandling hvis traksjonen er kraftig.

Okulær migrene (øyemigrene)

Lysglimt eller sikksakkmønstre i synet – noen ganger med uklare flekker eller midlertidig synstap – kan være tegn på en okulær migrene. De går ofte over av seg selv, men kan føles urovekkende hvis du aldri har hatt en før. Hvis du er usikker, er det lurt å bli undersøkt.

Andre årsaker

Flytere og lysglimt kan også være knyttet til andre øyetilstander som diabetisk retinopati eller øyebetennelse. Disse er mindre vanlige, men de kan ha behov for behandling med øyedråper, injeksjoner, laser eller operasjon, avhengig av hva som forårsaker dem.

Les mer om diabetisk retinopati.

Hvordan undersøker og diagnostiserer vi flytere og lysglimt?

Hvis du er bekymret for plutselige lysglimt eller svarte prikker i synet, kan en synsundersøkelse hos en av våre optikere hjelpe.

Lurer du på om en optiker kan se flytere? Svaret er ja. Under synsundersøkelsen bruker vi øyedråper for å utvide pupillene. Det gjør at vi kan se innsiden på bakre del av øyet og glasslegemet tydeligere.

Vi noterer deretter eventuelle klumper i glasslegemet som kan gi svarte prikker i synet. Da kan vi følge dem opp og registrere eventuelle økninger ved din neste synsundersøkelse.

Mens pupillene dine er utvidet, kan vi også undersøke netthinnen for rifter eller avløsning. Hvis vi oppdager noe som bekymrer oss, tar vi en prat med deg om behandlingsplaner og neste steg.

Bestill en synsundersøkelse

Hvordan behandle flytere og lysglimt

I de fleste tilfeller er flytere ufarlige og trenger ikke behandling. De skyldes ofte aldersrelaterte forandringer i øyet og blir som regel mindre merkbare over tid.

Men hvis du har begynt å se flere flytere enn vanlig, eller hvis de påvirker synet ditt, er det en god idé å bestille en synsundersøkelse. Optikeren din kan undersøke øynene dine og følge med på eventuelle endringer. Hvis det har vært en merkbar økning av flytere siden forrige time, kan optikeren henvise deg til en øyelege for en nærmere undersøkelse.

Når skal du søke hjelp?

Flytere og lysglimt kan noen ganger være tegn på et mer alvorlig problem, som en netthinnerift eller netthinneløsning. Oppsøk hjelp øyeblikkelig dersom det oppstår plutselig, og særlig samtidig med lysglimt, du får uklart syn eller en mørk skygge i synet ditt. Disse symptomene må undersøkes umiddelbart.

Behandlinger for lysglimt og flytere

Flytere er vanligvis ingenting å bekymre seg for. Hjernen vil venne seg til dem over tid og plagene mindre merkbare. I noen tilfeller kan laserbehandling (kalt YAG‑vitreolyse) brukes for å bryte dem opp og gjøre dem mindre synlige, men det er ikke egnet for alle. For mer alvorlige tilfeller kan man vurdere kirurgi (en vitrektomi). Det innebærer å fjerne geléen inne i øyet og erstatte den med en klar væske.

Hvis det er skade på netthinnen, kan laserbehandling eller andre typer kirurgi være nødvendig. Ikke ignorer det dersom du merker plutselige endringer eller at synet ditt er påvirket. Få øynene dine undersøkt så snart du kan. Regelmessige synsundersøkelser er den beste måten å oppdage øyetilstander på et tidlig stadie.

Klar for å se ting tydelige?

Har du merket en endring i synet ditt? Enten det er noe nytt, eller noe som har plaget deg en stund, er vi her for å hjelpe.

Hvordan redusere flytere og lysglimt naturlig

Sorte flekker i synsfeltet er en normal del av å bli eldre, og kan dessverre ikke helt forhindres.

Men det finnes noen enkle ting du kan gjøre for å redusere sjansen for at de dukker opp eller blir mer synlige:

  1. Spis godt. Et balansert kosthold rikelig med grønnsaker, frukt og omega‑3‑fettsyrer kan gjøre mye for å hold øynene sunne.

  2. Gjennomfør regelmessige synsundersøkelser. Jevnlige kontroller hos optikeren hjelper deg med å oppdage tidlige endringer i synet og sørge for at øynene dine er friske.

  3. Gi øynene dine en pause fra skjermer. For mye blått lys fra mobiltelefoner, nettbrett eller datamaskiner kan føre til anstrengte øyne, noe som kan gjøre flytere mer irriterende.

  4. Beskytt øynene dine. Enten du driver med sport eller gjør andre aktiviteter, kan riktig øyebeskyttelse hindre skader. Og når du er ute, ikke glem solbrillene dine. UV‑stråler kan skade øynene dine på samme måte som de skader huden.

Hvem har økt risiko for flytere og lysglimt?

De fleste begynner å legge merke til flytere når de blir eldre – det er en normal del av at øynene våre eldes. Det finnes imidlertid noen tilstander og faktorer som kan øke antallet flytere du opplever, eller gjøre at de påvirker deg mer. Dette inkluderer:

Nærsynthet

Nærsynthet er en vanlig synstilstand der objekter på avstand er vanskelige å se, mens nære objekter vises tydelig.

Når du er nærsynt er øyeeplet lengre enn vanlig og netthinnen er strukket over en større avstand, noe som gjør den mer utsatt for tilstander som netthinneløsning.

Les mer om nærsynthet.

Diabetes

Diabetes kan føre til en øyekomplikasjon som kalles diabetisk retinopati. Diabetisk retinopati oppstår når blodkarene i øyet blir blokkert og stopper blodtilførselen til netthinnen. Dette kan føre til skade på netthinnen og langvarige synsproblemer.

Les mer om diabetisk retinopati.

Nylig operasjon for grå stær

Operasjon for grå stær innebærer å erstatte linsen i øyet for å fjerne tåkesyn. Dette kan gi øyebetennelse og endringer i glasslegemet, noe som kan gjøre at flytere oppleves som mer merkbare. Disse svarte klumpene i synet vil sannsynligvis forsvinne etter hvert som øyet tilheles.

Les mer om grå stær.

Øyebetennelse (uveitt)

Betennelse i væsken i glasslegemet, også kjent som uveitt, kan føre til at partikler lekker inn i glasslegemet. Disse kan vise seg som svarte prikker i øyet ditt. Dette kan være ledsaget av øyesmerte og irritasjon.

Spørsmål og svar om flytere og lysglimt

https://images.ctfassets.net/4p0pr2kd6ht8/3NWZyztYWKb6gAXvWv4Eqb/d7769f552057a9584dd5cc8582b87819/NO.jpeg

Trine Johnsen

Optiker og fagsjef i Specsavers

Trine er utdannet optometriker med mer enn ti års erfaring fra optikerforretninger, hvorav fem år som optikerpartner i egen forretning. Hun har inngående kjennskap til øyehelsebransjen både i og utenfor Norge. Hun tok mastergrad i optometri i Australia og har senere studert effekten av antioksidanter på øyebetennelser ved universitetet i Oslo og i Valencia.

Trines engasjement for optometri og utdannelse ledet henne for mer enn ti år siden til Specsavers. Her har hun etablert en nordisk avdeling for profesjonsutvikling og ‑læring, og Specsavers Academy i Norge. Nå er hun Head of Professional Advancement hos Specsavers Norge og opptatt av å utvikle og bygge opp omdømmet til Specsavers spesielt og optikerbransjen generelt.

La oss hjelpe deg med synet

Har du merket en endring i synet ditt? Enten det er noe nytt eller noe som har plaget deg en stund, er vi her for å hjelpe.

Finn ut mer

  • Alle øyetilstander

    Les mer om alle øyetilstander.

    Vis alle
  • Bestill en synsundersøkelse

    Bestill en time hos din lokale Specsavers‑butikk.

    Bestill synsundersøkelse
  • Alt om synsundersøkelser

    Alt du trenger å vite om å få øynene dine undersøkt.

    Finn ut mer
Kilder vi har brukt

NHS (2023) Floaters and flashes in the eyes. Available at: https://www.nhs.uk/conditions/floaters‑and‑flashes‑in‑the‑eyes/

National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (2022) Clinical Knowledge Summary: Eye conditions. Available at: https://cks.nice.org.uk/

Royal College of Ophthalmologists (2021) Posterior vitreous detachment (PVD). Available at: https://www.rcophth.ac.uk/resources‑pvd

Moorfields Eye Hospital NHS Foundation Trust (2023) Floaters and flashes information leaflet. Available at: https://www.moorfields.nhs.uk

GP Notebook (2023) Posterior vitreous detachment. Available at: https://gpnotebook.com

American Academy of Ophthalmology (2022) Eye floaters and flashes. Available at: https://www.aao.org/eye‑health/diseases/what‑are‑floaters‑flashes

Mayo Clinic (2023) Eye floaters. Available at: https://www.mayoclinic.org/diseases‑conditions/eye‑floaters/symptoms‑causes/syc‑20372346

National Eye Institute (2022) Floaters. Available at: https://www.nei.nih.gov/learn‑about‑eye‑health/eye‑conditions‑and‑diseases/floaters

World Health Organization (2020) Vision impairment and blindness. Available at: https://www.who.int/news‑room/fact‑sheets/detail/blindness‑and‑vision‑impairment

BMJ Best Practice (2024) Vitreous detachment and floaters. Available at: https://bestpractice.bmj.com