Grønn stær - Les mer om glaukom her

Hva er grønn stær (glaukom)?

Grønn stær er en øyesykdom hvor synsnerven blir skadet, blant annet på grunn av høyt trykk i øyet. Sykdommen utvikler seg som regel langsomt, og kan føre til synstap hvis den ikke oppdages tidlig og behandles. Det finnes ulike typer, men den vanligste kalles primær åpenvinkelglaukom. Regelmessige synsundersøkelser kan hjelpe oss med å oppdage tegn på sykdommen i et tidlig stadie.

Dette er grønn stær (glaukom)

Grønn stær skader synsnerven, ofte på grunn av økt trykk i øyet. Man kan også få grønn stær med normalt øyetrykk.

Synsnerven

Dette er nerven bak i øyet som sender synssignaler til hjernen din. Grønn stær skader denne nerven og kan føre til permanent synstap hvis det ikke blir behandlet.

Kammervinkel

Her dreneres væsken i øyet. Ved grønn stær kan dreneringen bli blokkert eller fungere mindre effektivt, noe som gjør at trykket i øyet øker.

Kammervæske

Dette er den klare væsken foran i øyet. Den blir kontinuerlig produsert og drenert. Hvis dreneringen går saktere eller stopper, kan øyetrykket øke – en viktig årsak til grønn stær.

Hornhinnen

Hornhinnen er den gjennomsiktige fremre delen av øyet. Den hjelper til med å fokusere lys og påvirker også målingen av øyetrykket. Måling av øyetrykket gjøres ofte ved å berøre hornhinnen forsiktig eller ved å blåse en lett luftpuff mot den.

Ulike typer av grønn stær (glaukom)

Vi vet at grønn stær ikke opptrer likt for alle. For noen utvikler det seg sakte, mens for andre går det fort. Noen typer grønn stær er knyttet til andre helseproblemer. Her er det du trenger å vite.

Primær åpenvinkelglaukom

Dette er den vanligste typen. Den utvikler seg snikende over tid. De fleste merker ikke noe galt før de begynner å miste noe av sidesynet. Tilstanden gjør ikke vondt, og sentralsynet kan forbli skarpt i starten. Regelmessige synsundersøkelser er den beste måten å oppdage det tidlig på, før skaden utvikler seg videre

Akutt grønn stær (trangvinkelglaukom)

Denne typen oppstår mer akutt. Den oppstår når væsken inne i øyet ikke kan drenere ordentlig fordi kammervinkelen er blokkert. Det kan gi en kraftig økning i øyetrykket og kommer med tydelige symptomer som øyesmerte, rødt øye, tåkesyn, lysringer rundt lyskilder, hodepine eller kvalme. Den trenger umiddelbar behandling for å hindre varig synstap, så hvis du får disse symptomene, ikke vent. Ring optikeren din, øyelegen din eller legevakt med en gang.

Sekundær glaukom

Inflammatorisk glaukom – knyttet til en øyebetennelse, ofte forårsaket av en tilstand som uveitt. Betennelsen kan tette dreneringssystemet og øke øyetrykket.
Neovaskulær glaukom – forårsaket av unormale blodkar som vokser der de ikke skal, ofte på grunn av diabetesrelaterte øyesykdommer eller en blokkert vene. Disse karene blokkerer kammervinkelen.
Traumatisk glaukom – oppstår etter en øyeskade. Skaden er kanskje ikke tydelig i begynnelsen, men kan påvirke hvordan væsken dreneres gjennom øyet.

Hvis optikeren din oppdager en av disse, vil du bli henvist videre til øyelge for å finne årsaken og gi deg en behandlingsplan.

Normaltrykksglaukom

Ikke all grønn stær kommer med forhøyet øyetrykk. Ved denne typen er trykket innenfor «det normale», men synsnerven blir likevel skadet. Vi vet ikke alltid hvorfor, men det er vanligere hvis du har lavt blodtrykk eller familiehistorie. Derfor stoler vi ikke bare på trykkmålinger; vi undersøker også synsnerven, synsfeltet og synet ditt.

La oss hjelpe deg med synet

Har du merket en endring i synet ditt? Enten det er noe nytt eller noe som har plaget deg en stund, er vi her for å hjelpe.

Bestill en synsundersøkelse

Hva et normalt øye ser sammenlignet med et øye med grønn stær (glaukom)

Når øynene dine er friske, er synsfeltet ditt bredt og klart. Du ser det som er foran deg og alt på sidene. Grønn stær reduserer dette gradvis. Det begynner som regel i utkanten. Over tid smalner sidesynet ditt og det kan oppleves som du ser gjennom et rør ‑ det kalles tunnelsyn. Først kan det føles som om du bare går glipp av små ting. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, blir dette tunnelsynet mindre.

Bestill en synsundersøkelse

Hvordan grønn stær (glaukom) påvirker synet ditt

Hva du kan forvente når grønn stær utvikler seg, og hvordan kan synet ditt endre seg?

Tidlig stadium

På dette stadiet vil du sannsynligvis ikke merke noe. Grønn stær begynner som regel med å påvirke sidesynet ditt, ikke den delen du bruker til å lese eller kjøre. De fleste oppdager det bare gjennom en rutinemessig synsundersøkelse. Derfor er regelmessige synsundersøkelser så viktige.

Moderat stadium

Sidesynet ditt begynner å snevres inn. Du kan støte borti ting, ha problemer med å se folk som kommer fra siden, eller gå glipp av trinn og fortauskanter. Det er som om synsfeltet ditt krymper sakte, og ofte uten smerte. Dette er når folk gjerne innser at noe er galt.

Avansert stadium

Uten behandling vil tunnelsynet bli stadig trangere. Det sentrale synet kan bli uklart eller flekkvis. Hverdagsoppgaver som å lese, kjenne igjen ansikter eller å gå ute, kan bli vanskeligere. På dette stadiet kan synstapet ikke reverseres, men vi kan fortsatt hjelpe med å beskytte det som er igjen."

Andre typer grønn stær (glaukom)

Ikke all grønn stær opptrer i voksen alder. Noen typer opptrer tidligere i livet eller er arvelig i familier. De kan være mindre vanlige, men det er like viktig å kjenne til dem.

Medfødt glaukom

Denne typen er til stede fra fødselen. Den oppstår når et spedbarns øye ikke har utviklet seg riktig og ikke kan drenere væske som det skal. Tegn kan være tåkesyn, store øyne eller rennende øyne som er følsomme for lys. Det er sjeldent, men tidlig behandling er avgjørende for å beskytte synet.

Utviklingsglaukom

Dette rammer små barn og ungdom, vanligvis fordi dreneringssystemet i øyet ikke har utviklet seg helt riktig. Noen ganger er det en del av en bredere tilstand, andre ganger står det alene. Som med medfødt glaukom gir tidlig oppdagelse best sjanse til å bevare synet.

Arvelig glaukom

Grønn stær kan gå i arv. Hvis en forelder eller et søsken har det, er det mer sannsynlig at du også får det. Det finnes også et spesifikt gen knyttet til én type glaukom, myocilin‑genet. Hvis dette genet er defekt, kan det påvirke hvordan væsken dreneres fra øyet og øke risikoen for grønn stær. Derfor spør vi alltid om familiehistorie under synsundersøkelser.

Myocilin‑assosiert glaukom

Dette er en form for primær åpenvinkelglaukom knyttet til endringer i myocilin‑genet. Den utvikler seg ofte tidligere i livet, noen ganger i 20‑ eller 30‑årene, og kan føre til raskere synstap hvis det ikke behandles. Regelmessige synsundersøkelser kan oppdage det før skader oppstår.

Hva ekspertene sier om grønn stær?

Våre autoriserte optikere oppdager ofte tidlige tegn på glaukom under rutinemessige synsundersøkelser. De fleste merker ingen forskjell i starten, men vi vet hva vi skal se etter. Hvis vi ser noe uvanlig, forklarer vi hva det betyr, hva som skjer videre, og hvordan vi kan hjelpe. Det kan innebære at vi følger utviklingen over tid, starter behandling eller henviser deg videre til øyelege.

Bestill en synsundersøkelse

Symptomer på grønn stær (glaukom)

Grønn stær utvikler seg ofte uten tidlige symptomer, men det kan gradvis påvirke synet ditt.

Uklart syn – Du kan merke at synet ditt ikke er like skarpt som før. Bokstaver kan se smurt utover når du leser, ansikter kan virke litt ute av fokus, eller det kan være vanskeligere å kjøre, spesielt mørket. Ved grønn stær kan dette skje etter hvert som øyetrykket øker og påvirker synsnerven over tid.
Tåkesyn – Ting kan se tåkete ut, som om du ser gjennom et dugget vindu. Farger kan virke blekere, og det kan være vanskeligere å se tydelig i sterkt eller svakt lys. Dette kan skje når væske bygger seg opp og forstyrrer hvordan øyet fungerer. Dette tegnet er verdt å undersøke. Les mer om tåkesyn.
Tunnelsyn – Grønn stær begynner ofte i ytterkantene av synsfeltet ditt. Du kan begynne å gå glipp av ting i sidesynet ‑ for eksempel en personer som går ved siden av deg, en syklist som passerer, eller hindringer som trappetrinn. Du blir ikke blind over natten, men synsfeltet ditt kan gradvis innskrenkes uten at du merker det.
Lysringer rundt lys – Du kan se lyse ringer eller regnbueaktige sirkler rundt lys, spesielt om natten eller i dempet belysning. Det kan gjøre det vanskeligere å kjøre og reduserer tryggehetsfølelsen din i dårlig lys. Dette er et tegn på forhøyet øyetrykk og bør ikke ignoreres.
Øyesmerte – Noen typer grønn stær, som trangvinkelglaukom (akutt grønn stær), kan gi smerter rundt eller bak øyet. Det kan føles som trykk, komme sammen med rødhet eller hodepine, eller gjøre deg kvalm. Det kan komme raskt og krever rask behandling.
Rødt øye – Hvis øyet ditt ser unormalt rødt eller blodsprengt ut, spesielt når det kombineres med smerte, uklart syn eller kvalme, kan det være et tegn på forhøyet øyetrykk. Et rødt øye alene er ikke alltid alvorlig, men når det er koblet til andre symptomer, er det best å få det undersøkt. Les mer om rødt øye.
Kvalme eller å føle seg dårlig – Plutselig kvalme, særlig sammen med ubehag i øyet eller endringer i synet, kan være knyttet til trangvinkelglaukom (akutt grønn stær). De fleste vil ikke tenke at dette henger sammen med øynene, men det kan skje når øyetrykket stiger raskt.
Hodepine – En dyp, dump smerte rundt øynene eller i pannen kan tyde på anstrengte øyne eller forhøyet øyetrykk. Hvis den er ny, blir verre eller kommer sammen med synsproblemer, kan det være knyttet til grønn stær. Les mer om hodepine og øynene dine.

Hvordan blir grønn stær (glaukom) undersøkt og diagnostisert?

Du merker ikke at grønn stær er i ferd med å utvikle seg, og derfor er undersøkelse av øynene viktig. Vi bruker en ulike smertefrie undersøkelser for å fange opp tidlige tegn og få et klart bilde av øyehelsen din.

Øyetrykkmåling (tonometri)

Dette sjekker trykket inne i øyet ditt – en viktig del av å oppdage grønn stær tidlig. Vi bruker et forsiktig luftpuff eller en lett berørende sonde for å måle hvor mye trykk som bygger seg opp. Det er over på noen sekunder og hjelper oss å se om øyet holder på mer væske enn det burde. Høyt trykk betyr ikke alltid at du har grønn stær, men det er et tegn vi følger med på.

Sjekk av synsnerven

Vi lyser inn i øyet for å ta en nærmere titt på synsnerven, delen som kobler øyet til hjernen. Grønn stær skader denne nerven over tid, så vi ser etter endringer i form, farge eller struktur. Det er en enkel undersøkelse, men den gir oss mye informasjon.

OCT‑skann (optisk koherenstomografi)

Tenk på dette som en ultralyd for øyet. Den lager et detaljert 3D‑bilde av lagene bak i øyet. Vi bruker den for å oppdage tynning eller skade i synsnervetrådene, ofte før synet blir påvirket. Det er en rask undersøkelse som har blitt en viktig del av tidlig diagnostikk av grønn stær.

Synsfeltundersøkelse

Dette sjekker hva du ser i utkanten av synet ditt, selv når du ser rett fram. Du ser inn i en kuppel og trykker på en knapp hver gang du ser små lys dukker opp. Det hjelper oss å finne blinde flekker eller tomrom i sidesynet ditt, noe som er vanlig ved grønn stær.

Gonioskopi

I enkelte tilfeller bruker vi en liten linse med speil for å få et godt innsyn i kammervinkelen, delen av øyet hvor væsken renner ut. Dette hjelper oss å se om vinkelen er åpen eller blokkert, noe som forteller oss hvilken type grønn stær du kan ha. Det gjøres i synsprøverommet og tar bare noen få minutter.

Måling av hornhinnetykkelse (pachymetri)

Hornhinnen, den klare frontdelen av øyet ditt, påvirker målingen av øyetrykket. Hvis den er tykkere eller tynnere enn gjennomsnittet, kan det endre hvordan trykket framstår i tester. Vi bruker et raskt, smertefritt instrument for å sjekke dette og sørge for at vi får nøyaktige resultater.

Fordypning av synsnervehodet

Synsnervehodet er den synlige delen av synsnerven bak i øyet. Ved grønn stær kan det begynne å bli fordypet. Vi undersøker dette med forstørrende linse i spaltelampen og ved OCT‑skanning. Jo tydeligere fordypningen er, jo mer trykk kan nerven være utsatt for.

Hvem har større risiko for å utvikle grønn stær (glaukom)?

Alle kan få grønn stær. Men noen er mer tilbøyelige til å utvikle det enn andre, særlig hvis visse risikofaktorer gjelder.

Familiehistorie

Hvis noen i din nærmeste familie har grønn stær, for eksempel en forelder, bror eller søster, øker din egen risiko. Faktisk er den omtrent fire ganger høyere. Derfor spør vi alltid om familiens øyehelse under synsundersøkelsen. Hvis grønn stær går i arv i familien, er det lurt med jevnlige kontroller, selv om synet ditt føles fint.

Alder

Jo eldre du er, desto større er sjansen for å utvikle grønn stær. Omtrent 2 av 100 personer over 40 har det, og tallet øker til 5 av 100 etter fylte 80 år. Det utvikler seg ofte gradvis, så å oppdage det tidlig gjør en reell forskjell.

Etnisitet

Personer med afrokaribisk bakgrunn har omtrent fire ganger høyere risiko for å utvikle kronisk grønn stær enn personer med europeisk bakgrunn. Personer med asiatisk bakgrunn har høyere risiko for trangvinkelglaukom (akutt grønn stær), som kan komme raskt og krever rask behandling. Hvis du tilhører en høyrisikogruppe, er regelmessige synsundersøkelser spesielt viktige.

Nærsynthet og lansynthet

Å være nærsynt (myop) er knyttet til høyere risiko for kronisk åpenvinklet glaukom. Langsynthet er oftere knyttet til trangvinkelglaukom (akutt grønn stær). Synsfeil handler ikke bare om å ha behov for briller og kontaktlinser — øyets form kan påvirke hvordan væsken drenerer inne i øyet.

Forhøyet øyetrykk (okulær hypertensjon)

Noen har høyt trykk i øynene, selv om det ikke er andre symptomer. Dette kalles okulær hypertensjon. Hvis du har det, følger vi nøye med fordi risikoen for å utvikle grønn stær er høyere.

Diabetes

Diabetes kan påvirke hvordan øynene fungerer og øke sjansen for grønn stær (glaukom). Det er en av grunnene til at personer med diabetes, eller diabetisk retinopati, blir innkalt til regelmessige synsundersøkelser.

Blodtrykksproblemer

Svært høyt blodtrykk kan øke trykket inne i øyet, noe som er en av risikofaktorene for grønn stær. På den annen side kan svært lavt blodtrykk påvirke blodtilførselen til synsnerven. Begge deler kan gi problemer, så det er lurt å nevne din blodtrykksbakgrunn når du kommer til oss.

Øyeskader eller operasjoner

Hvis du har hatt en øyeskade tidligere, eller har måttet gjennomgå en operasjon, kan det øke risikoen for å utvikle grønn stær senere. Effektene kan vise seg med en gang eller ta år før de kommer. Tilstander som uveitt (regnbuehinnebetennelse) kan også øke risikoen.

Bruk av steroider

Regelmessig bruk av steroider — enten i øyedråper, kremer, tabletter eller inhalatorer — kan øke risikoen for grønn stær. Gi beskjed til optikere din hvis du bruker noen form for steroider.

La oss hjelpe deg med synet

Har du merket en endring i synet ditt? Enten det er noe nytt eller noe som har plaget deg en stund, er vi her for å hjelpe.

Bestill en synsundersøkelse

Å leve med grønn stær (glaukom)

Grønn stær er en livslang tilstand, men med riktig behandling og regelmessige kontroller holder de fleste synet stabilt. Sykdommen kan ikke reverseres, men tidlig behandling kan hindre at det blir verre. Derfor anbefaler vi synsundersøkelse minst hvert annet år, eller oftere hvis optikeren din anbefaler det.

Starte behandling

Hvis optikeren din oppdager tegn til grønn stær, vil du bli henvist til en øyelege for videre undersøkelser. Hvis diagnosen bekreftes, vil øyelegen din forklare hvilket stadium det er på, hva som har forårsaket det, og hva som bør skje videre. Behandlingen starter som regel kort tid etter at diagnosen er stilt, for å redusere øyetrykket og beskytte synet ditt.

Glaukomdråper

De fleste starter med enten medikamentelle øyedråper eller laserbehandling (SLT ‑ selektiv lasertrabekuloplastikk), så la oss se hva det betyr. Glaukomdråper er vanligvis første steg. De hjelper med å senke trykket inne i øyet og brukes daglig, ofte resten av livet. Legen din kan prøve ulike typer eller justere dosen for å finne det som fungerer best for deg. Hvis dråper eller SLT ikke virker godt nok, kan andre behandlinger bli nødvendige.

Slik bruker du glaukomdråper

Legen eller sykepleieren vil vise deg hvordan du skal bruke dem. Vanligvis må du lene hodet bakover, trekke forsiktig ned nedre øyelokk og klemme én dråpe inn i lommen mellom øyet og øyelokket. Prøv å ikke blunke for mye rett etterpå. Å bruke dråpene riktig gjør at de virker bedre og reduserer risikoen for bivirkninger.

Laserbehandling (SLT)

Selektiv lasertrabekuloplastikk (SLT) er et annet alternativ for å senke øyetrykket. Det er en rask, smertefri laserprosedyre som kan utsette eller til og med fjerne behovet for daglige dråper. Øyelegen din kan anbefale SLT først, avhengig av hva som er best for øynene dine og livsstilen din.

Løpende oppfølging

Grønn stær går ikke over, så regelmessige undersøkelser er viktige. Disse hjelper oss å sjekke om behandlingen virker og fange opp eventuelle endringer. Noen blir fulgt opp hver tredje til sjette måned, avhengig av hvordan øynene deres har det. Hvis noe endrer seg, kan behandlingen tilpasses.

Grå stær og glaukombehandling

Noen glaukomdråper kan påvirke hvordan øynene dine reagerer på lys, noe som kan være mer merkbart hvis du også har grå stær. Hvis du opplever mer blending, eller føler at synet ditt har blitt dårligere, gi beskjed til legen din. Hvis du trenger kirurgi for begge tilstandene, vil øyelegen veilede deg om behandlingsplan.

Hvordan bruke øyedråper

Våre optikere og optikeassistenter vet at det kreves litt trening for å få til å bruke øyedråper, og vil vise deg hvordan du gjør det.

Det inkluderer tips for å gjøre det enklere, som å komme i riktig posisjon, ikke blunke for tidlig og ha god håndhygiene og holde flasken ren.

Hvis du noen gang har problemer eller noe ikke føles riktig, er vi alltid her for å hjelpe.

Bestill en synsundersøkelse

Ulike øyedråper som brukes til å behandle grønn stær (glaukom)

Det finnes flere typer øyedråper som kan bidra til å redusere øyetrykket. Øyelegen din vil anbefale den som passer best for øynene dine, helsen din og livsstilen din.

Prostaglandinanaloger ‑ Disse øyedråpene virker ved å hjelpe væsken til å drenere ut av øyet mer effektivt. De brukes vanligvis en gang om dagen, ofte om kvelden. De har som regel færre bivirkninger enn noen andre dråper, men kan noen ganger gi rødhet, lengre øyevipper eller endringer i øyenfarge.
Alfa‑adrenerge agonister ‑ Disse øyedråpene både reduserer hvor mye væske øyet produserer og hjelper til med å drenere den bort. De brukes ofte to ganger om dagen. Noen kan merke tørr munn eller tretthet som bivirkninger, så legen vil sjekke om de passer for deg.
Betablokkere ‑ Disse øyedråpene reduserer mengden væske øyet produserer. De tas vanligvis én eller to ganger om dagen. De kan påvirke hjerte‑ og lungetilstander hos noen, så det er viktig å fortelle øyelegen om hele din medisinske historie.
Kombinasjonsøyedråper ‑ Noen ganger trengs en blanding av to forskjellige typer dråper for å få trykket ned. Kombinasjonsøyedråper gjør det enklere ved å kombinere mer enn ett legemiddel i én flaske. Dette kan gjøre det lettere å følge behandlingsrutinen din.
Karboanhydrasehemmere ‑ Disse øyedråpene reduserer hvor mye væske øyet produserer, noe som hjelper med å senke trykket. De brukes vanligvis to eller tre ganger om dagen. Noen kan merke en metallisk smak eller en prikkende følelse i fingre eller tær. Øyelegen din vil følge deg opp.

Flere behandlingsmuligheter for grønn stær (glaukom)

Ikke alle følger samme behandlingsløp. Din øyelege vil anbefale hva som er best ut fra hvilken type grønn stær du har og hvor langt det har utviklet seg.

Laserbehandling – Laser hjelper væsken å dreneres bedre fra øyet og senker øyetrykket. Den er rask, vanligvis smertefri, og utføres ofte i klinikk. Den kan noen ganger redusere behovet for øyedråper.

Selektiv lasertrabekuloplasti (SLT) – SLT er en skånsom laserbehandling som brukes tidlig i forløpet. Den forbedrer drenasjen og kan utsette eller redusere behovet for øyedråper. Din øyelege vil si om det er et godt alternativ for deg.

Behandling av sekundær glaukom – Hvis den grønne stæren skyldes noe annet, for eksempel en skade, rettes behandlingen mot både årsaken og den grønne stæren. Du kan trenge øyedråper, steroider eller kirurgi, avhengig av årsaken.

Karboanhydrasehemmere – Disse øyedråpene eller tablettene reduserer væskeopphopning. De brukes ofte hvis andre tiltak ikke har virket. Noen merker en prikkende følelse eller at smaken endrer seg.

Behandling av akutt lukket‑vinkel glaukom – Dette krever rask hjelp. Du vil sannsynligvis få dråper for å senke øyetrykket raskt, og deretter laser for å hindre at det skjer igjen. Plutselig øyesmerte eller endringer i synet? Få hjelp med en gang.

Spørsmål og svar om grønn stær (glaukom)

Lær mer om synet

Astigmatisme (skjeve hornhinner)
Astigmatisme er en tilstand der en forskjell i øyeform forårsaker uklart syn på alle avstander.
Les mer
Grå stær (katarakt)
Grå stær er en tilstand hvor linsen, som sitter bak den fargede irisen i øyet, blir uklar.
Les mer
En synsundersøkelse hos Specsavers
Hos Specsavers tilbyr vi flere typer synsundersøkelser ‑ uansett om det er synsundersøkelse til briller eller kontaktlinser.
Les mer